Hodjanernes Blog

25 november 2013

Hossein har 22 barn. Nå ønsker han familiegjenforening.

I Svelgen i Sogn og Fjordane venter Hossein Ahmed Mayamuud på kone og 11 barn, men familien hans er egentlig dobbelt så stor.

Mens han venter på deler av sin familie, pugger han norske gloser sammen med andre somaliere ved norskopplæringa i Bremanger kommune. Her vedtok kommunen å ta imot 15 flyktninger, men familiegjenforening gjør at tallet raskt har økt til 52.

Mere på Nettavisen

Udenrigsministeriet i Norge giver så på NRK opskriften på, hvordan man omgår reglerne og får alle familiemedlemmer op til honningkrukken:

Men likevel kan det ikkje utelukkast at det er råd å gå rundt regelverket, seier Sæther. Då må ein ta ut ei skilsmisse slik at ei eventuell kone nummer to kan søkje familieinnvandring med borna.

Dispatch International: Danskarna måste välja mellan invandring och välfärd:

Det håller på att gå upp för danskarna att invandringen hotar själva välfärdsstaten. Danskarna upplever redan sociala nedskärningar i framförallt arbetslöshetsersättningen och äldreomsorgen, och förstår nu att nedskärningarna beror på de ständigt ökande kostnaderna för alla de sociala turister och fripassagerare som strömmar till utifrån. Danskarna betalar världens högsta skatter, vilket slår mot konkurrenskraften och gör många danskar arbetslösa. I takt med att allt färre människor bidrar ekonomiskt krävs ännu högre skatter, vilket leder till ännu sämre konkurrenskraft.

1 maj 2013

Afrika i Frankrig – eksponentialfunktionen i aktion

Fandt denne artikel på fransk: 1 homme, 4 femmes, 46 enfants

“A Bobigny, Fanta Sangaré accompagne des familles polygames dans leurs démarches, longues et ardues, de “cohabitation”. Une volte-face culturelle et matérielle.”

Google translate oversætter første afsnit:

With his four wives and 46 children, Adama (1) was a happy man. This fifties, able to recite in order the names of his descendants ruled over his suburban. Between the five rooms of the house, “life is organized as she could,” he says over the phone. First maintenance officer, he stopped working when the family allowances became enough to feed his world (2). In the village in northern Mali where he grew up, talking about his success with admiration. He wants it to continue. So he did not give any particular echo the upheaval that comes from knowing: two of his wives moved a third dream to emulate. They are engaged in a “cohabitation”, the administrative term for the output of polygamy.

Sidste afsnit lyder:

The Family Allowances Fund pays € 441.48 per month for four children under 20 years, over € 158.78 for each additional child. Or € 1,394 for 10 children, € 2,981 for 20 children, € 4,569 for 30 children, € 6,157 for 40 children. Besides any housing assistance.

Indvandringens pris koster hver norsk familie – hvor begge arbejder – 28.000 kroner om året (mindst) – og de er aldrig blevet spurgt!

Fremskrittspartiets stortingsrepresentant, Christian Tybring-Gjedde, er bekymret over den norske innvandringspolitikken og kostnadene som holder på å eskalere med uforhindret kraft.

MoneyPit

Han viser til statistikk fra Statistisk sentralbyrå, som viser at mens 70 prosent av ikke-innvandrere er i arbeid, så er kun 31 prosent med somalisk bakgrunn i arbeid, 40 prosent med Eritreisk bakgrunn, 42 prosent med irakisk bakgrunn, 45 prosent med afghansk og 47 prosent med pakistansk bakgrunn.

Kostnadene knyttet til dagens innvandringspolitikk innebærer at hver skattebetaler i snitt betaler 14.000 kroner hvert år over skatteseddelen. Altså 28.000 kroner for hver husstand hvor begge er i jobb, fortsetter han.

Det aller mest skremmende er imidlertid at dagens innvandring er en villet politikk. Regjeringen tviholder på en politikk som verken er kulturelt eller økonomisk bærekraftig. stadig flere ser at det er i ferd med å gå riktig galt, allikevel tviholder politikerne på sine illusjoner, sier Tybring-Gjedde.
Det er uansvarlighet satt i system, avslutter Tybring-Gjedde.

Og i Danmark er beregningerne makuleret – de er irrelevante.

Mere her af Per Steinar Runde: Innvandring og økonomi.  Og en kommentar til det af Hans Rustad: Det virkelige regnskapet.

Sjølv dagens direkte utgifter til Utlendingsdirektoratet og til “Integrering og mangfald” på 11-14 milliardar per år blir små samanlikna med tapa skissert ovanfor. Men dei aller største utgiftene ved vidare innvandring og folkevekst har verken Frischsenteret eller Statistisk Sentralbyrå teke med. Sjølv om den etnisk norske befolkninga vil minke frå 4.2 millionar til godt under fire i løpet av dette hundreåret, vil folketalet pga innvandring stige bratt: Til sju millionar i 2055 og 9 millionar i 2100 etter middelalternativet til SSB, og til seks millionar i 2027, sju millionar i 2045 og ni millionar i 2086 etter høgalternativet. Kanskje kan det gå endå verre. Så seint som i 2005 spådde SSB at vi først ville nå fem millionar i 2020, og bomma med åtte år! Sjølv i ei tid der BNP veks, har den raske auken i folketalet gitt lågare BNP per innbyggjar i alle år frå 2008-2011. Men framfor alt vil dette i tiåra som kjem krevje enorme utgifter til ny infrastruktur. Aukar folketalet med 2 millionar før 2045, treng vi alt om 30 år ein 40% auke i talet på barnehagar, skular, husvere, transportkapasitet, sjukehus, sjukeheimar og fagfolk av alle slag…”

Og skatteborgerne i Tyskland betaler selv for oplæring i eksponentialfunktionens effekter.

PS: Hvis familien havde sat 28.000/12 = 2.333 kr i banken om måneden på en opsparingskonto til f.eks. 5%  i 10 år, ville de have 365.000 kr. Dette er selvfølgelig forudsat, at beløbet på 28.000 ikke ændrer sig på de 10 år. Pengene kunne selvfølgelig også have været brugt til at nedbringe gæld, købe obligationer eller aktier osv.