I vår familie har vi fire gutter.
Alle er de blitt utsatt for ran her i Oslo, med alt fra pistol til trussel om vold og kniv. Gjerningsmennene har vært ungdom ned innvandrerbakgrunn. Sent lørdag kveld ble igjen en av guttene i familien ranet, og det på bussholdeplassen utenfor der vi bor. I vårt eget nærmiljø, der vi skal være trygge og ha det bra, ble han truet med bruk av kniv og ble en mobil fattigere.
Telefonen kan kjøpes igjen, selv om det er svært frustrerende at dette skjer gang på gang. Mer tragisk er det at våre gutter ikke føler seg trygge i sitt eget miljø og at innvandrerhatet ulmer under samtalene vi har hatt i etterkant, noe jeg faktisk har full forståelse for.
Skriv et svar